Foto av Chris Hansen Hilsen av Fortitude Dance Project. Kvinnelig empowerment er ganske tungt i kulturdiskursen i disse dager - fra '#metoo' til '#timesup' til flere kvinnelige politiske kandidater som stiger opp til embetet (og beseirer deres mannlige utfordrere). Når i kvinners liv begynner vi å innpode empowerment? Hvordan gjør vi det? Disse spørsmålene kan føles diffuse og gigantiske. Likevel i Boston svarer både Fortitude Dance Project og Nozama Dance Collective disse spørsmålene med målrettede, spesifikke metoder - som gir tenåringer og før tenåringer gjennom dans.
Fortitude Dance Project
Foto av Chris Hansen Hilsen av Fortitude Dance Project.
Initiativet til Fortitude Dance Project fant sted gjennom en dansintensiv struktur i Green Street Studios i Cambridge, Massachusetts. Bettina Mahoney er grunnlegger / president for Fortitude Dance Project (med Leslie Fitzpatrick som kunstnerisk leder), og ledet også disse klassene. Studentene varierte fra 14-24 år. Klassestrukturer var mer eller mindre som for konvensjonelle dansekurs, med noen visdomsord for å fremme empowerment hos de unge danserne. Noen ganger stoppet hun musikken for å minne dansere om sin egen styrke og evne, for eksempel. Mahoney elsker å lære opp en Pilates-oppvarming, noe som gir studentene bokstavelig og metaforisk indre kjernestyrke.
Foto av Chris Hansen Hilsen av Fortitude Dance Project.
Hun inkluderte også improvisasjonsøvelser som 'I am' -progressjoner, inspirert av en øvelse gitt av Mahonys høyskoleprofessor, men gitt med sin egen vri. Studentene danset over gulvet med forskjellige følelsesmessige retningslinjer - trist, selvsikker, glad eller sint. Denne tilnærmingen ga en vei gjennom hvilken danserne kunne gjenkjenne den indre kraften de har i hver av disse statene. 'Når folk kommer sammen for å lage kunst, får alle myndighet,' bekrefter Mahoney. Mye av arbeidet er moderne, inkludert en god del gulvarbeid og kontaktimprovisasjon. Mahoney hevder en tro på at alle danseformer har evnen til å oppnå dette, at de alle kan være 'kjøretøy' til et større formål. For henne, bortsett fra empowerment, vil hun at studentene sine skal 'komme som de er, og la seg føle seg bedre enn når de drar.'
Foto av Chris Hansen Hilsen av Fortitude Dance Project.
Mahoney beskriver hvordan noe så tilsynelatende enkelt som å plukke opp koreografi eller bevege seg trygt over gulvet med øynene opp, kan bringe disse følelsene. 'Dans gir deg selvtillit og ferdigheter for livet, enten du danser eller på et bedriftskontor,' sier hun. Hun vet at disse effektene skjer, i det minste for noen studenter. Hun fortalte historien om en student som var litt sjenert og stille. Senere møtte hun studentens far, som bekreftet at studenten kom hjem og fortalte ham hvordan hun hadde det så bra å danse. 'Hun har aldri vært så glad og spent,' sa faren til henne. Mahoney mener at en del av hvorfor hun kan gjøre dette er fordi hun er 'veldig oppfattende og intuitiv' når det gjelder studentenes behov og følelser, hun kan fortelle om de har det bra i klassen eller ikke, og handle for å hjelpe dem om nødvendig.
Nozama Dance Collective
dans ildfugl
Foto med tillatelse fra Nozama Dance Collective.
Nozama Dance Collective Klassene har også arbeidet mot empowerment, med flere temaer som knytter seg til den overordnede. Et nylig tema var for eksempel respekt (for både selv og annet, gitt den nylige bortgangen til Aretha Franklin). Selskapets program serverer jenter fra åtte til tolv år, i samarbeid med Boston-avdelingen til Big Sisters (hver student med en storesøster). Gracie Novikoff, Nozama medstifter og kunstnerisk leder, nådde ut til Big Sisters Association (BSA), og organisasjonen elsket ideen. Hun har kjørt programmet siden den gang, i samarbeid med BSA. Noen av klassene har funnet sted i Green Street Studios, og noen på The Dance Complex (ett kvartal unna, i Cambridge sentrums nabolag).
Natalie Nelson Schiera, Nozama medstifter og kunstnerisk leder med Novikoff, forklarer hvordan ulike faktorer har spilt inn i planleggingskurs, inkludert danserfaring og sosial, mental og emosjonell modenhet. Hun og Novikoff holder seg også innstilt på studentgruppen og deres storesøstre i løpet av timene, og gjør eventuelle nødvendige endringer i sanntid. Denne tilnærmingen har hjulpet med at studentene har varierte nivåer av danserfaring. Klassene har gått halvannen time, med 15 minutter innebygd for ankomst (og eventuelle senere), rapportbygging og innføring av temaet for den aktuelle dagen. Læreparet sørger alltid for at de minner elevene om å gjøre det som føles bra for kroppen deres, og ikke å bekymre seg for å få alt “perfekt”.
Foto med tillatelse fra Nozama Dance Collective.
Schiera hevder at 'det er en struktur å danse, men alt kan være dans - å gå på en strand kan være dans!' Novikoff beskriver å prøve å søke en balanse mellom bevegelse som er tilgjengelig for fotgjengere og danseteknikk, slik at studentene får ekte dansutdanning, men alle føler seg komfortable og selvsikre. Klassene har startet med en introduksjon og kort diskusjon mellom store og små søstre. Med temaet 'respekt' vil de to lærerne for eksempel lede elevene til å diskutere hva som viser respekt - for seg selv og andre - egentlig betyr. Andre ganger har elevene delt hva de elsker aller mest om deres store eller lille, egenkjærlighet og hvordan de kan støtte hverandre.
Oppvarminger følger, og fører til arbeid over hele gulvet. Novikoff forklarer hvordan de inkluderer phrasework som vil være i kombinasjonen senere i klassen. De går deretter inn i kombinasjonen. Både Novikoff og Schiera nevner å inkludere en 'håndtrykk' -del som 'Bigs' og 'Littles' kan koreografere seg selv. Dette gir en mulighet for å materialisere kreativitet, og gjennom det bygge tillit. Etter å ha jobbet litt på komboen, “blir vi med i en sirkel, trekker pusten inn og ut sammen, og deretter debrief - hva studentene gjorde og ikke likte, eller noe annet de vil dele,” sier Novikoff.
Foto med tillatelse fra Nozama Dance Collective.
Novikoff deler også en historie fra en av sommerens klasser som virkelig stakk ut til henne. En av studentene spurte om hun kunne dele noe fra skolen. Novikoff var forvirret over hva dette kunne være, men tillot det på en tid av klassen når det ville være hensiktsmessig og gjennomførbart. Det studenten delte var en utrolig hip hop-dans, forklarer Novikoff. Studenten strålte av stolthet, og Novikoff var så glad for å kunne tilby det for henne - et rom for å vise noe hun hadde skapt, og å være stolt av det.
Det bredere Nozama-samfunnet har også engasjert seg i arbeidet, forklarer Novikoff. Juliana Reinold og Teresa Tobin, Nozama-selskapets medlemmer, har bistått workshops og har nylig drevet 'respekt' -verkstedet. Publikum på Nozamas siste show, Nok ,donert for å gjøre fremtidige workshops mulig.
Det tar en landsby, sier noen. Det er en voksende landsby med dansere og dansentusiaster i Boston som bruker dans for å hjelpe unge jenter til å styrke og styrke verdier. Hvis ungdom virkelig er fremtiden, ser det ut til å være få ting som er mer verdifulle og viktige.
For mer informasjon om Fortitude Dance Project og Nozama Dance Collective, besøk www.fortitudedanceproject.com og nozamadancecollective.wordpress.com .
Av Kathryn Boland av Dance informerer.
anbefalt for deg
