Sydney Dance Company - Merkur

Koreograf: Kenneth Kvarnstrom
Sydney Theatre
17. novemberth-28th



Av Dolce Fisher.



Kvikksølv er den australske koreografiske premieren for Kenneth Kvarnstrom, en av Europas suksesshistorier for dans. Åpningen i Sydney i november har den moderne forestillingen blitt fortjent godt mottatt av publikum.

Arbeidet kom fra mange forskjellige inspirasjoner, alt fra den romerske guden 'Mercury', kvikksølv som et element og planeten Mercury, og utviklet seg til et show som varte litt over en time.

Showet åpnet med danseren Richard Cilli med ryggen mot publikum og huk seg ned. Han gjorde spennende, spesielt små bevegelser som viste hver eneste muskel i den tonede ryggen. De andre danserne ble etter hvert sammen med grupperingene i stadig endring, men koreografien var den samme. Danserne var så i tråd med hverandre, deres forening var feilfri. Den interessante bevegelsen hadde nesten en Tai Chi-kvalitet. Denne begynnelsesdelen ga oss en smakebit på mye av koreografien som vi senere skulle se gjennom arbeidet med flere gjentatte motiver.




pensum for samtidsdans

Settet og lysdesignet ble skapt av Jens Sethzman, som har jobbet med Kvarnstrom ved flere anledninger. Scenen var en sterk hvit uten ekte vinger, bare små innganger langt opp og ned på scenen, noe som fikk det til å føles som danserne var i et stort rom. Fra taket hang en stor sirkel som ble tent på mange forskjellige måter, og effektene skapte et fantastisk komplett utseende. Mot den sterke hvite var danserne kledd i helt svart. Belysningen satte bare i gang arbeidet og viste Sethzmans store dyktighet. På et tidspunkt lyste ekstremt hvitt lys mot publikum og fikk det til å føle at vi så på solen med planeten Merkur mellom oss og dens utstråling.

Sydney Dance Company, Mercury. Foto av Jeff Busby

Sydney Dance Company, Mercury. Foto av Jeff Busby

Det var mange utestående øyeblikk. Trippel pas de deux var en av disse. Det var veldig kontrasterende i humør fra åpningen og var morsomt og flørtende. Med raske bevegelser viste det interessant samarbeid, og de kvinnelige danserne brukte uttrykket godt. Jeg likte spesielt kreativiteten som florerte av den enkle bevegelsen til en danser som presset en annen på knærne. Dette var et smart motiv som stadig dukket opp igjen, men ble brukt på mange forskjellige måter.



Et annet spesielt minneverdig øyeblikk var i den siste delen hvor en danser sto midt på scenen med et stort metallrør, og en masse sorte fjær, som virket som svart snø, falt ned fra taket. Danseren begynte å lage en sirkel med røret og lyden ble forsterket, og skapte en hul spinnende lyd. Tre mannlige kunstnere kom inn i dans i det som virket som fjærbukser, og så litt animalistiske ut. De andre danserne kom inn og beveget seg gjennom det svarte rotet på gulvet og fikk en fantastisk effekt.


sarah goldberg adam f. goldberg

Gjennom hele stykket var det en underliggende seksuell spenning mellom de mannlige og kvinnelige danserne, men på en moden og elegant måte, med ofte veldig lekne øyeblikk mens danserne samhandlet. Det var også tider der koreografien gjorde danserne ganske androgyne, da bevegelsen ikke var eksklusiv for den mannlige eller kvinnelige danseren. Hunnene løftet mennene, og til tider var det partnerarbeid som skjedde, og en enkelt danser gjorde også nøyaktig samme koreografi, men alene. Dette var ganske unikt og underholdende.

Kvikksølv var et spennende verk. Man kunne se koreografens inspirasjon ikke på en høylytt måte, men heller på en subtil måte. Kvarnstroms koreografi hadde en labyrint av motiver og repetisjon med en bestemt, men intrikat formel, som jeg syntes var behagelig for øyet. Danserne utførte koreografien med letthet og fortreffelighet. Kvikksølv er nok en seier for det talentfulle Sydney Dance Company!

anbefalt for deg

Populære Innlegg