Nummer 35 har stor betydning for New York-koreografen Elisa Monte.
'Jeg var 35 da jeg startet selskapet i 1981,' sier Monte. 'Tiffany er 35 i år.'
'Tiffany' hun refererer til erTiffany Rea-Fisher,den tilknyttede kunstneriske lederen for Monte's Manhattan-baserte moderne dansensemble, Elisa Monte Dance (EMD). Selskapet feirer 35-årsjubileumssesongen klCity College Center for the Arts ’Aaron Davis Hallden første uken i mars. Regningen inkluderer premieren på Monte’s Pangea og et nytt verk av Rea-Fisher - et nåtid-og-fremtidig utseende.
Når EMDs referansesesong avsluttes, slutter Monte fra stillingen som kunstnerisk leder og har kåret Rea-Fisher som sin etterfølger. Monte, som fyller 70 år i mai, sier at denne overgangen hadde vært i tankene hennes en stund, men tilpasningen til 35-årene 'styrket den følelsesmessig.'
Elisa Monte. Foto med tillatelse fra Monte.
nitten åtti en
Agnes de Mille, Martha Graham Dance Company, Pilobolus og Lar Lubovitch er alle med i Cliff Notes-versjonen av Montes forestilling. Overført til koreografi i Graham-årene, sier Monte at suksess med sitt tidlige arbeid motiverte henne til å danne et selskap.
'Det siste verden trengte var et annet dansekompani,' sier Monte, 'så jeg gikk inn i det med stor redsel.'
Koreografen sier at hun ønsket å jobbe med en jevn gruppe dansere. 'Et henteselskap appellerte ikke til meg fordi du alltid begynner på nytt.' Hun henvendte seg til venner for å fylle danselisten, og startet forretninger med mannen sin, andre Graham-danser David Brown. Det var 1981.
‘Infrastrukturen kom senere’
'Det første året var ikke så vanskelig,' sier Monte om de tidlige utfordringene med EMD. «Det første året har du ingenting, så det er ingenting å opprettholde. Det var da jeg begynte å bygge opp damp, det ble mer stressende, for da ble det en virksomhet. '
Tidlig sier Monte at selskapet brukte mye tid på turné. 'Vi trengte å komme oss ut og bli sett,' sier hun. 'Vi holdt kunsten først og fremst, og jeg tror det var det riktige valget.' Infrastrukturen kom gradvis og Monte holdt selskapet i en størrelse som føltes håndterbar.
Elisa Monte Dance Gala ‘Lonely Planet’. Foto av Pascal Sonnet.
Pangea : Et arbeidskontinent
Monte sitt nye verk, Pangea , er en koreografisk kulminasjon fra de siste fire årene. Hun sier det begynte med å drøfte på verdens mange språk og hvor mange av dem som har eller vil forsvinne. 'Du mister ikke bare noen ord,' sier Monte. 'Du mister en hel kultur, en måte å tenke på.'
Hun samarbeidet med komponisten Kevin James, som samlet feltopptak for å bygge partituret. 'Begynnelsen på dansevokabularet var ordene og lydene til stemmene fra feltopptakene,' sier Monte. 'Vi fant rytmen i språket og tonaliteten til ordene.' Den prosessen, legger hun til, bidro til å forme banen til det to-aktige, ikke-fortellende stykket - kontinenter som skiller seg, skifter og kommer sammen. 'Det er som å puste ut,' sier Monte.
Temaene parallell Monte ’kommende overgang. 'Arbeidet mitt er alltid en refleksjon av det jeg går gjennom,' sier Monte. 'Det begynner å gi mening om alle de små bitene jeg har vært, alle kontinenter.'
Disse kontinentene er i ferd med å skifte igjen.
Elisa Monte Dance Company. Foto av Matthew Murphy.
Founders’s Syndrome
Å opprettholde i 35 år er en imponerende bragd alene.Sydney Skybetter, en humanistisk stipendiat ved Brown University, sier - han driver også ledelseskonsultering for kultursektoren.Det kan være vanskeligere å unngå det som er blitt kalt 'Founders's Syndrome'.
lady gaga fotball
'Det høres ut som en terminal sykdom, og er ofte,' sier Skybetter. 'Jo mer vellykket grunnleggeren er, jo vanskeligere er det for organisasjonen å overleve tapet.'
Grunnleggere forsterker verdiene, merkevaren og fellesskapsinvesteringene for en organisasjon. Ledelsesvakter kan skape en 'rift' i repertoaret av hva som var og hva som blir, sier Skybetter. 'Disse organisasjonene ser veldig lite ut som de gjorde da de ble grunnlagt,' sier han. 'Men den taktiske jettingen av eldre koder gir dem muligheten til å omdefinere deres relevans for verden.'
Bedrifter som Alvin Ailey American Dance Theatre, Martha Graham Dance Company, Joffrey Ballet nå i Chicago og Europas Rambert er noen få eksempler på organisasjoner som trosset “Founders’s Syndrome” og fant ny vitalitet. Det gjenstår å se om EMD kan holde ut utover navnebrorens avgang. Denne oppgaven faller i hendene på Rea-Fisher, en tidligere danser med selskapet - en som Monte skapte mange verk på og har preparert til å ta roret i EMD i årevis.
Tiffany Rea-Fisher (L) og Elisa Monte (R) fra Elisa Monte Dance. Foto med tillatelse fra EMD.
Koreografi av et nytt kapittel
Rea-Fisher vet at hun har store sko å fylle. 'Jeg tror å balansere visjonen min om selskapet, uten å fremmedgjøre støttespillere som har vært der fra begynnelsen, vil være min største utfordring,' sier hun.
En ting hun er sikker på, firmaets navn blir værende. 'Det er 35 års historie med det navnet,' sier hun, 'og en arv som jeg brenner for å bevare.'
Det er mange EMD-ideologier Rea-Fisher ønsker å opprettholde: vedlikeholde en mangfoldig gruppe dansere og presentere fysisk krevende arbeid. Hun vil også prøve nye ting med selskapet, for eksempel å samarbeide med filmskapere og motedesignere, og utforske hvor dans kan krysse seg med teknologi.
'Vi har til og med diskutert muligheten for en 3D-konsert med live musikk,' sier Rea-Fisher.
Og hun har Monte sin fulle velsignelse. 'Jeg fortalte Tiffany hva du vil gjøre med selskapet, er bra for meg,' sier Monte. 'Selvfølgelig er det lettere å si til det enn å leve det følelsesmessig, men det er en del av opplevelsen og reisen.'
For Monte vil den reisen dreie seg om å gi slipp på og starte nytt. Hun sier at hun vil fortsette å jobbe med EMD som 'bosatt koreograf.' Dette er også en mulighet for henne å utforske ting utenfor et dansestudio. Hun håper å reise, lese, kanskje lære et nytt språk og 'gå innenfor' seg selv.
'Jeg har ikke gode planer om å forandre verden,' sier Monte. 'Planene mine er bare å konsolidere og utdype livet mitt, og bli et bedre menneske.'
Av Stephanie Wolf fra Dance informerer.
Foto (øverst): Elisa Monte Dance Company. Foto av Matthew Murphy.
anbefalt for deg
